Ein skal ikkje Grete over spilt fett

Dette gikk bra. Ble skikkelig alvor av denne blogg-gjenopplivingen. Tror det har en viss sammenheng med at  ?Bloggerne? hadde sesongpremiere, og at jeg nok en gang ikke ble spurt om vre med. Hvem har ikke lyst til se ei smtjukk kjerring sitte i sofaen sammen med katten sin og browse p Netflix for finne noe se p hver kveld? Topp underholdning, spr du meg. Burde ftt min egen serie, faktisk. Det hadde blitt sakte-tv i sin reineste form. Faen alts, det er ikke mye skrive hjem om. Ikke gidder jeg skrive hjem heller, siden jeg bor i samme ?by ?som mamma.



Dette spiste jeg til middag i dag. Glemte tacoskjella i ovnen, og holdt p bli rykforgifta. 

Men det gr greit med Grete da. Der har du navnet p selvbiografien min, forresten. Har startet p mitt andre kurs, og har gtt ned rundt seks kilo til n. Det gr da s forbanna treigt denne gangen her. Det er faen meg en evig prvelse i ikke gi opp, dette prosjektet her. Og jeg ELSKER gi opp. Det er en av favoritt-hobbyene mine. Etter det browse p Netflix s lenge at middagen blir kald da, selvflgelig.

 

Jeg mister motet litt innimellom. Den slemme hjernen min prver overbevise meg om at dette er en slags livslang runddans. En evig roligdans med Grete. Alle andre har gtt, lysene er i ferd med slukkes, og der str vi igjen og danser. I overfrt betydning frykter jeg at alle andre utretter store ting i livene sine, mens jeg for 934948 gang forsker komme i form, og bli der. Men jeg tror ikke ndvendigvis det g ned i vekt er spesielt stort. Det er det heller ikke, etter som man blir mindre av det. Men det er ikke poenget. Jeg har kommet fram til at den virkelige endringen m finne sted inne i det kaotiske, helvetes-lignende, mrke og til tider meget festlige stedet kalt hjernen. Jeg har eksistert p denne skakkjrte planeten i 27 r n. Helt siden jeg var rundt 10 r, har jeg alltid flt at det var noe som ikke stemte med meg. Nei, jeg er ikke fdt i feil art, som sikkert halvparten av vennene mine tror, men jeg sliter periodevis med at jeg ikke trives i kroppen min.



Katten trives heller ikke i kroppen min. 

Og det er ikke med kroppen, som med slemme venner, at man bare kan sparke dem i fjeset og blokkere dem p facebook hvis man er lei. (Som om jeg noensinne har blokket noen p face..) Man m aktivt foreta seg noe. Det er jeg ikke spesielt glad i, snn generelt. Men jeg har bestemt meg for at hver gang jeg sier eller tenker noe stygt om meg selv, s skal jeg skrive det ned. Hittil har det blitt ei relativt lang liste. Jeg bruker en slags omvendt psykologi p meg selv, og det ser ut til funke. For de dagene jeg er fornyd og synes jeg er flink, s leser jeg igjennom lista. Da blir jeg kvalm og irritert over hvor slem jeg tillater meg vre mot meg selv. Jeg gjorde et lignende eksperiment en annen gang, hvor jeg skrev lapper med kompliment og hang opp rundt om i leiligheta, men det frte ikke til annet enn raseri og hylytt latter.

 

Det har seg n enn slik at det er de stygge ordene som treffer best. Man m p et eller annet tidspunkt godta at realiteten er slik den er. Det viktigste er tross alt at jeg liker meg selv. Gjr jeg ikke det, betyr det ikke like mye at andre gjr det heller. For man forstr det nemlig ikke. Heldigvis er det kun i perioder jeg har det snn, men det gjr det for s vidt ikke enklere. Det er ganske flt. Men Grete hjelper. Jeg fler jeg er i ferd med finne litt tilbake til meg selv n. Hva n enn det betyr! 



Her fikk jeg p meg en kjole med glidls i ryggen. Det tok jeg som en meget stor seier. Helt til jeg skulle ta den av meg igjen. Det var en treningskt i seg sjl. 

N er jeg snn halvveis i gang med ei ny Grete-uke, og i kveld testet jeg ut cottage cheese-pannekaker. Det er det jvligste jeg har smakt. Jeg skjnner ikke at folk spiser den dritten der frivillig. Satser p n mlet om -10 kg i lpet av kurset, har rundt 4 kg igjen n. Begynner merke det n, og det er kjekt. Blir ikke like svett av g opp trapper lenger. Kanskje jeg skriver mer senere i uka, men jeg kan ikke love noe. Har ftt meg katt.



Koselig med katt. 

n kommentar

M

20.04.2016 kl.14:17

Hei nydelige Pernille! :) DIGGER bloggen din! :D Du skriver fantastisk morsomt og underholdende (og rlig...). N har jeg aldri vrt p GR-kurs selv, men snn som jeg har forsttt det, s handler det om spise lite nok kalorier, og gjerne mager mat? Holder p med boka "matrevolusjonen" av Andreas Eenfeldt. Har du lest den? Den gjr det ganske klart at forfatteren (en lege) anbefaler lavkarbo-kost til sine (overvektige) pasienter med diabetes. Og han skriver mye om hvor vanskelig det er hele tiden jobbe mot sulten ved g ned i vekt med lavkalorimetoden, og han anbefaler sterkt heller kutte ned p karbohydratene, for kunne spise seg mett og ikke konstant kjempe mot sulten. Og han sier at da m man bli kvitt frykten for mettet fett og andre typer fett. Jeg har ikke prvd lavkarbo selv, og jeg har heller aldri vrt overvektig. Men det som slr meg, er hvor drlig mange av rdene overvektige fr ser ut til virke!! En venn er veldig overvektig. Hun gikk ned 35 kg ved spise lavkalorimat/fettfattig diett. Men alt er tilbake igjen n. Det jeg tenker er jo: de rdene hun har ftt fra diverse helseinstanser fungerer jo utrolig drlig!! Hun blir ikke kvitt overvekten! Det er jo ikke noe galt med verken henne eller viljestyrken hennes. Men kanskje kostholdsrdene hun fr? :) fr du avfeier det helt, s kan du jo lese boken og se hva du synes selv? St p, du gjr en kjempejobb, og det er sikkert knalltft!! Du er r :)

Skriv en ny kommentar

hits